Connect with us

Intervjuer

Trosset rådene som 13-åring: – Ikke snakk om

Published

on

Da skepsisen var som størst, leverte Maria Thorisdottir virkelig varene da det gjaldt som mest under VM i Frankrike for Norge. Nå var hun endelig skadefri igjen etter et lengre avbrekk, men så stoppet fotballen opp og sesongen ble avlyst. Vi har nå snakket med den ferske seriemesteren.


Maria Thorisdottir er en av våre mer profilerte utenlandsproffer, som også spiller på det norske landslaget. Siden overgangen fra Klepp til Chelsea i 2017 har hun vunnet den engelske serien to ganger, FA-cupen, ligacupen, Algarve Cup og spilt VM og EM med Norge. Merittene er mange, men selv er hun langt i fra mett på suksess.

Hun har nå tatt turen hjem til Norge sammen med hunden Theo og lagvenninnen Maren Mjelde. Sammen tok de den lange turen med bil fra England, som de også har gjort tidligere. Nå befinner Thorisdottir seg hjemme på Klepp og har nylig feiret sin bursdag med seriegull denne helgen.

Seriemester for andre gang: – Veldig rart

Hun ble fredag seriemester med Chelsea for andre gang etter at FA hadde tatt sin beslutning. Da sesongen ble stoppet var Chelsea nummer to på tabellen, ett poeng bak Manchester City. Men grunnet én kamp mindre spilt, hadde London-klubben det beste poengsnittet i serien. Dermed ble Chelsea kronet til mester, noe spillerne fikk vite under en videokonferanse på Zoom, fredag formiddag.

– Det var veldig rart. Det var jo ikke som å vinne den på skikkelig vis, men vi satt der på zoom-call og fikk beskjed om at vi hadde vunnet. Visste ikke helt hvordan vi skulle reagere. Men det er klart at det er kult å ha sjekket det og. Jeg håper ikke vi gjør det igjen, men at vi kan vinne skikkelig neste gang.

Dagens situasjon har satt stopper for en rekke sportsbegivenheter og verden ellers. Feiringen av ligagullet er noe som for øyeblikket er utfordrende å få til for Chelsea-jentene.

– Nei altså, det får vi vente med til vi kommer tilbake igjen, og at alt blir litt mer normalt igjen i England. Det ble feiring med kake og kaffe, det kan man vel si. Det ble ikke noe annet enn det. En rolig feiring, sier hun med et smil.

For Thorisdottir sin del, hadde hun også nylig kommet tilbake fra skade, da fotballen stoppet opp for fullt. Dermed blir det igjen enda mer venting på den uheldige Chelsea-spilleren, som har fått store deler av denne sesongen ødelagt.

– Jo, når du har vært ute… Hvor lenge var det? Det var ganske lenge, fra oktober til februar kanskje. Så var du liksom klar på å komme i gang igjen, så ble det satt en stopper. Det passet jo veldig dårlig sånn sett, det gjorde det vel for alle, men det var litt kjipt når du liksom endelig var klar for å spille og hadde fått noen minutter. Nå gleder jeg meg hvert fall til sesongen starter.

– Nei, man merker jo nå etter tre måneder med egentrening så er man ganske lei… Det er jo en grunn for at man har valgt fotball sånn i forhold til å trene sammen og ikke trene alene. Ja, det er tøft, men man må bare stå på så er det snart slutt forhåpentligvis, at man kan trene i lag med laget igjen.

Spillerne sa nei

I både England, Spania og Italia har den kvinnelige ligaen blitt avsluttet, samtidig som herrene har fått fortsette. Kun i Tyskland har kvinnene fått fortsette på samme måte som herrene, med unntak av Frankrike, hvor alt er avsluttet.

I Spania har det vært stor misnøye rundt akkurat dette, og klubbene ønsker nå å registrere seg som en profesjonell liga hos idrettsrådet. Også i Italia er det nå misnøye etter at sesongen i går ble avsluttet. I et åpent brev uttrykker spillerne sine følelser, hvor de ber Serie A om å gi de kvinnelige spillerne den samme respekten som herrene.

I England er situasjonen derimot litt annerledes. Der var spillerne selv med på å påvirke avgjørelsen om å ikke fullføre.

– Ja, det er mange som lurer på det. Men det var vel egentlig oss som lag i ligaen vår som hadde et møte med fotballforbundet i England om at vi ikke syntes at det var forsvarlig å starte opp igjen, i forhold til at vi har en del i vårt lag til og med, som spiller i risikogruppa. Så vi så liksom ikke helt poenget med å sette dem i fare. Vi ble vel enige om at det var best bare å avslutte sesongen og ta sikkerheten først, også kan vi heller starte opp til ny sesong i høst, forteller Thorisdottir.

Til høsten kan Chelsea også sikre seg sitt tredje trofé for sesongen. Det er heller ikke noe tvil om hva klubben ønsker neste sesong.

– Da er målet å vinne igjen. Nå har vi enda sjansen til å ta FA-cupen for den skal fortsette på høsten, så da har vi muligheten til å ta alle tre pokalene som var målet vårt i år, så det blir spennende å se.

Samtidig kan Chelsea vente seg Champions League-spill igjen. Det er noe Thorisdottir gleder seg til.

– Det er bestemt så det er sykt kjekt, smiler hun.

Store ambisjoner

Etter at Chelsea hadde levert gode prestasjoner i Champions League de siste sesongene, klarte ikke klubben å kvalifisere seg for dette året. Forrige sesong ble det tredjeplass i ligaen, noe som ikke inkluderer Champions League-spill. Allikevel sikter Chelsea nå høyere enn noen gang.

– Det var veldig rart for de to første årene i Chelsea så var det jo tre kamper i uken nesten. Nå har vi hatt én kamp hver uke og du føler liksom det er noe som mangler da, at vi hører hjemme der. Vi har vært i semifinalen to år på rad, så vi føler jo absolutt at vi har noe der å gjøre. Kanskje neste år er det på tide å ta seg til finalen.

Chelsea har gjort svært solide forsterkninger den siste tiden. Stjernespillere som Sam Kerr og Melanie Leupolz (fra og med sommeren) er hentet inn. I tillegg ble Guro Reiten signert forrige sesong. Hun har denne sesongen levert svært godt for blåtrøyene. Nylig ble hun kåret til Goal’s Player of the Season.

Den tidligere Klepp-spilleren setter pris på at det er stadig større konkurranse i laget, og at laget stadig forsterkes.

– Absolutt, så det begynner å bli et ganske; eller det har alltid vært et bra lag, men det blir bare bedre og bedre. Det er kjekt med så tøff konkurranse og spennende å se hvor vi kan gå.

Overgangen til engelsk fotball: – En stor forskjell

La oss nå skru tiden litt tilbake noen år da Thorisdottir signerte for Chelsea. Høsten 2017 forlot hun sin lokalklubb Klepp, og reiste rett til den engelske storklubben.

– Å gå fra Klepp til Chelsea er en stor overgang, er det ikke?

– Det er det og det skjedde veldig fort. Plutselig så satt jeg bare på flyet og ble kastet inn i det. Jeg var vel egentlig veldig klar, jeg kjente selv at nå var du klar for å forlate det trygge redet og reise ut å teste noe nytt. Overgangen gikk veldig greit egentlig. Det er stor forskjell, men jeg føler jeg klarte å komme inn i det fort.

– Det er veldig stor forskjell i forhold til profesjonalitet og ikke minst nivået i ligaen og på det laget man spiller for. Det er veldig stor forskjell, det er det absolutt. Norge har liksom noen steg igjen å ta da.

Har klubben utviklet seg på noe vis med tanke på satsing i løpet av din tid i London?

– Ja, det synes jeg absolutt. Man ser jo egentlig hver dag at de ønsker at vi skal være i toppen og det er jo Champions League-finalen som står i fokus. Bare forskjellen på støtteapparatet fra jeg kom til nå har jo nesten doblet seg. Det er fokus på oss hver eneste dag og alt blir tilrettelagt. Det har utviklet seg, det vil jeg si. Det blir spennende å se hva som bringer i framtida.

Hva tenker du om din utvikling i løpet av de tre årene?

– Jeg har jo blitt utfordret ganske godt. Jeg kom som midtstopper, men har jo ikke fått spilt noe midtstopper. Jeg tror jeg har spilt alle posisjoner utenom keeper i det laget her, så jeg er liksom den poteten hun bruker når hun trenger en spiller i en posisjon. Det har vel vært vanskelig å utvikle seg i én posisjon, men hun utfordrer meg jo veldig og tar en ny oppgave hver dag. For meg er det litt sånn; “hva møter meg i dag?”. Det er både fordeler og ulemper med det da, men jeg føler at jeg får utfordring hver dag i treningen og det tror jeg alle gjør på laget vårt så du blir på en måte bedre og bedre for hver dag.

La skoene på hylla, men gjorde comeback: – Ikke angret siden

Kjent for de aller fleste er det at far, Thorir Hergeirsson, er landslagstrener for Norge i håndball. Selv drev også datter med håndball i lang tid, og tror også at denne kombinasjonen med håndball og fotball kan ha påvirket hennes allsidighet på fotballbanen.

– Ja, jeg tror absolutt det. Jeg har alltid vært veldig allsidig og tror det kan være en fordel og, at jeg har tatt ting litt som det kommer, og egentlig bare kost meg med det jeg holder på med. Så tar jeg de utfordringene som kommer når de kommer. Også lærer man det og tar med seg lærdommen videre. Jeg tror absolutt det har vært en fordel, ja, sier Thorisdottir.

– Det var mange som mente at jeg måtte ta valget som 13-åring, men det var det ikke snakk om for min del. Så jeg valgte egentlig håndball da jeg var 18 og trodde at det var den veien jeg skulle ta, men året etterpå så savnet jeg fotballen så stort og da ble det fotballskoene i 2014. Etter det så har det vært sånn, og jeg har ikke angret siden.

Savnet av håndballen kjenner hun heller ikke, etter valget hun tok.

– Nei, jeg gjør faktisk ikke det. Jeg fikk et dårlig siste år med jumpers knee-skade som gjorde at det var vanskelig å spille, så da ble jeg mett.

Hvordan vil du beskrive deg selv som spiller?

– Jeg vet ikke. Jeg er vel kanskje veldig god i duellspill og sånt. Så er det vel den allsidigheten at jeg kan spille i alle posisjoner og har vel en sånn ro og ingen stress, det er vel egentlig det som er kjennskapet mitt.

Tror du dette med duellspill kommer fra håndballen?

– Ja absolutt, faktisk, det tror jeg. Jeg er ikke redd for å gå i dueller og jeg har jo fått et par smeller i hodet for det. Som hun treneren vår sier, at jeg går med hodet først og det er kanskje ikke helt smart alltid, men hva gjør man ikke for å ofre seg i tide. Men ja, det er et godt spørsmål… Jeg føler jeg er en rolig spiller da, som ikke stresser.

TRIVES: Maria Thorisdottir har funnet seg godt til rette i London sammen med hunden Theo og sine to norske lagvenninner. Foto: Olof Andersson

Vær tålmodig!

Som vi har vært inne på, er kontrasten stor, fra å spille i Toppserien til å være utenlandsproff. Stadig ser vi flere og flere spillere reiser ut, gjerne veldig tidlig. På tross av dette håper Thorisdottir at man kan holde på profilene og talentene, samtidig som hun ber om enda litt mer tålmodighet hos unge spillere.

– Jeg håper det. Jeg føler liksom folk kaster seg ut som 18-åringer nå og jeg ser, det er kanskje ikke helt vits ennå. Både meg og for eksempel Guro (Reiten) ventet vel til vi var 23-24, og da får du liksom noen år på deg i Toppserien til å få litt erfaring og sånt, som gjør det lettere kanskje å ta seg ut når du skal ut i den store verden da. Det blir spennende å se. Jeg håper at Toppserien hvert fall kan ta noen steg framover.

– Har du noen gode råd til unge fotballspillere som drømmer om å få oppleve det samme som deg?

– Ta egne valg og ikke la foreldre eller trenere ta dine valg. Gjør det du trives med og ha det gøy, så får du se hva fremtiden bringer. Kos deg med fotball, håndball eller hva du måtte drive med. Så kan du nå langt, er Thorisdottir sitt råd til unge fotballspillere.

Historien kunne ha vært annerledes

Historien kunne derimot ha vært helt annerledes for Chelsea-proffen. Hun kunne nemlig ha blitt Arsenal-spiller som også viste sterk interesse for forsvarsspilleren. Hun bekrefter selv dette, men angrer på ingen måte på valget.

– Jeg var veldig nærme å skrive under for Arsenal, men så kom Chelsea på banen da og de hadde jo Maren (Mjelde) der. Det var litt tryggere når det var en norsk. Det var vel måten de la fram ting på som gjorde at jeg valgte Chelsea da. Jeg er veldig glad for det i dag.

Nå har to nordmenn i Chelsea blitt til tre. Forrige sommer ble Guro Reiten hentet inn, og dermed er det tre norske spillere, som nå er ligamestere i England.

Hvordan er det å være tre norske lagvenninner i Chelsea?

– Det er veldig kjekt. Det er godt å ha noen å koble av og snakke norsk med, ikke at det går i engelsk hele veien. Men vi er jo en stor skandinavisk gjeng med en del svensker og folk som har spilt i Sverige som snakker svensk. Vi begynner jo å ta litt over og jeg tror ikke engelskmennene liker helt det, men de får bare begynne å lære seg norsk.

GULLJENTER: Maren Mjelde (fra venstre), Maria Thorisdottir og Guro Reiten har denne sesongen vunnet to titler med Chelsea. Foto: Olof Andersson

Slo tilbake i VM: – Godt å få den følelsen

Når vi nå sitter her utenfor Klepp Stadion, er det ett år siden Norge åpnet med 3-0-seier mot Nigeria i VM og fikk en drømmestart på mesterskapet.

Starten på mesterskapet kunne knapt vært bedre for våre jenter. Men inn mot mesterskapet var det mye usikkerhet, spesielt på stopperplass. Thorisdottir var skadeutsatt og hadde knapt spilt fotball i forkant av VM. Flere eksperter var tydelig ute med sin skepsis i forkant av mesterskapet og var bekymret overfor denne posisjonen.

– En kjemperisiko, var ordene TV2s fotballekspert Solveig Gulbrandsen brukte i forkant av mesterskapet.

– Man leser jo aldri media før sånne ting, men jeg får jo alltid høre fra andre da. Om at folk absolutt ikke hadde tro på meg, at jeg hadde spilt én kamp på ni måneder. Og jeg ser jo den, men det var aldri noen som kom til England og så meg trene i de fire månedene før mesterskapet. Jeg visste jo selv da jeg gikk inn, at jeg var klar og fikk god trening hver eneste dag i klubb. For min del var det bare å gå utpå der og vise alle at alle tar feil, sier Thorisdottir.

– Det var deilig å reise hjem fra VM og egentlig ha motbevist alle som ikke hadde troa på meg da. Det var et godt mesterskap for både laget og min del. Så det var godt å få den følelsen med seg. Men det er jo ikke normalt å gå inn i et mesterskap med så lite kamper.

I mesterskapet spilte hun midtstopper med sin lagvenninne fra Chelsea, Maren Mjelde. Selv om ingen av dem spiller i den posisjonen på klubblaget, var det godt å ha noen kjente ved siden av seg, erkjenner hun.

– Jaja, absolutt. Men meg og Maren, både meg og hun, spiller ikke midtstopper i klubb, men vi klarte å stå sammen og rydde unna litt. Så det er jo en fordel å kjenne hverandre og ikke være redde for å gi beskjed til hverandre hvis ting ikke er som det skal, og man hører jo på kapteinen (Mjelde, journ. anm). Hun har noen gode ord i blant.

Åttedelsfinalen i mesterskapet vil for veldig mange bli husket i lang tid. Etter ekstraomganger mot Australia, klarte Norge til slutt å kvalifisere seg for kvartfinalen etter straffesparkkonkurranse.

Hvordan var stemningen etter den kampen?

– Fy søren, det var kult! Uff, det var en spennende kamp. Jeg tror det bare var masse letta spillere etter den kampen der og jeg tror vi viste hele Norge hva som bor i oss. Da var vi vel veldig stolte egentlig og veldig slitne.

Ønsker å inspirere unge jenter – skuffet over utsatt EM

Det var lange køer på Kontraskjæret den gang, og interessen for vårt kvinnelandslag har vært stor siden. I september var det over 10 000 tilskuere på Brann Stadion da England ble slått. To måneder senere var det også oppimot 7000 tilskuere i Stavanger i 6-0-seieren mot Nord-Irland.

– Ja, det ble jo veldig mye interesse etter det og klart; det er jo det vi ønsker, å få opp interessen – vi kan inspirere små jenter som kanskje har en drøm som vi har hatt. Vi får bare håpe at den holder seg oppe. Det er synd at mesterskapet neste år blir utsatt ett år. Det er veldig lenge å gå tre år uten. Men jeg håper det gjør en lyst at flere vil komme å se, at det er andre og som vil komme til å savne det.

– Frykter du for mindre interesse når det blir så lenge uten mesterskap?

– Jeg vet egentlig ikke helt, men man ser jo hvor mye folk savner sport på tv og sånt. Jeg håper jo at den blir bedre nå, uansett etter denne tida som har vært. Så får vi bare sørge for å holde den interessen oppe.

Thorisdottir uttrykker sin skuffelse over at EM ble utsatt ett år, i likhet med flere av sine lagvenninner på landslaget. Allikevel kan dette øke sjansene for suksess i mesterskapet som venter, med Norges unge landslag.

– Ja, for vi er jo et ganske ungt lag egentlig. Så jeg tror jo mer erfaring vi får og jo mer år på ryggen, så tror jeg at vi kan komme godt styrket ut av det, absolutt.

Det er hvert fall ingen tvil om at England-proffen gleder seg til å spille mesterskap i sitt eget hjemland.

– Jeg gleder meg til det. Jeg tror det kan bli ganske stort!

Opplevelsen i Bergen har ikke Thorisdottir glemt helt enda. Hun håper å kunne reise tilbake igjen dit snart, som hun beskriver som ekstremt.

– Ja, det var veldig bra. Bergen var jo helt ekstremt og jeg håper vi kan reise tilbake dit igjen, for det var absolutt noe å oppleve.

– Det største jeg har opplevd

Maria Thorisdottir har med andre ord fått oppleve mye stort i sin karrieren. Men det er spesielt et øyeblikk som stikker seg ut, når hun blir spurt om det er mulig å rangere disse opp mot hverandre.

– Jeg tror faktisk at det største jeg har opplevd, det var da vi vant, da vi kvalifiserte oss til VM på hjemmebane der mot Nederland. Det er den sykeste kampen jeg har vært med på. Da hadde vi hatt så mye drit i to eller ett år etter VM, men det liksom å motbevise alle som har vært negative i media hele veien, at vi slo tilbake og kvalifiserte oss. Etter det så har det bare gått oppover så jeg tror det som egentlig står høyest. Men så er det masse annet. Altså FA-cupfinale, det er jo stort det og absolutt, men jeg tror det sitter mest i det der. At vi som lag slo Nederland der, det var dritkult!

Continue Reading