Vålerenga-profilen advarer etter et 2020 med stor suksess, men færre scoringer

– Målet mitt er å bidra med flere mål og målpoeng. Det er det som teller, sier Synne Jensen til Norske Fotballkvinner, som før 2020-sesongen signerte for Vålerenga, der hun senere skulle være med på å vinne både serie- og cupgull i en historisk sesong for klubben.

– Jeg synes det var et kjempeår. Jeg ser tilbake på det som et av mine bedre minner på fotballbanen. Vi tok “the double”, og det var veldig kult, men også utfordrende. I starten lugget det litt for meg selv og laget. Vi fikk ikke helt ut det vi prøvde på. Men så gikk det en del kamper og vi begynte å finne flyten. Alt arbeidet lønnet seg til slutt, så det var kjempekult å være med på.

Synne Jensen ser nå frem til den kommende sesongen som har oppstart 22. mai, etter at den opprinnelige seriestarten 20. mars ble utsatt. Hun er fullstendig klar over at Vålerenga denne sesongen skal forsvare den historiske bragden fra fjoråret, men tenker likevel ikke så mye på det.

– Vi må kopiere fjoråret og være enda litt bedre, for det tror jeg de andre lagene også kommer til å være. Vi har litt endringer på laget fra i fjor, men de fleste har blitt værende, så at vi ikke starter helt på nytt er positivt.

Les også: Cille Nilsen trente med Atlético Madrid og Sporting CP – ble Toppseriens yngste proffspiller

Sherida Spitse, Ajara Njoya og Maruschka Waldus er blant spillerne som har forlatt klubben etter forrige sesong, og nå håper Jensen på å ta mer ansvar etter å ha funnet seg godt til rette i en rolle hun ikke helt hadde sett for seg da hun kom til klubben før forrige sesong.

– I starten prøvde jeg litt forskjellig før jeg endte mest opp som venstrekant. Jeg synes det har fungert greit selv om jeg i utgangspunktet anser meg selv som en spiss eller “tier”. Vålerengas spillestil gjør at kantrollen kler meg, og jeg kan heller skjære inn i banen enn å være en ren kant. Etter å ha blitt kjent med rollen, passer den meg bra.

– Var du tiltenkt spissrollen da du signerte for Vålerenga?

– I utgangspunktet var jeg vel det, men som sagt prøvde jeg litt forskjellig og det buttet litt i starten – samtidig som det løsnet for meg og laget i den rollen. Jeg vet ikke om det var tilfeldig eller “meant to be”, men det ble i hvert fall sånn.

Les også: Mille Aune forlot far og søster for spill i Toppserien: – Avgjørende

Vålerengas nye nummer ti hadde stor interesse fra flere klubber før valget til slutt falt på Vålerenga før forrige sesong, deriblant fra spanske Granadilla Tenerife og andre norske klubber, forteller hun. Men selv vet hun ikke hvor ryktene kommer fra om at hun hadde konkrete tilbud fra utlandet, annet at hun kan bekrefte at hun sjekket ut ulike alternativer.

På spørsmål om hvorfor det akkurat ble Vålerenga, svarer hun slik:

– Det ble i hvert fall klart nå etter sesongen. Vi ble det beste laget i Norge, og det var også litt det som det var prat om. Vi hadde store ambisjoner og hadde lyst til å vinne, og det hadde jeg lyst til å være med på.

Les også: Den uredde 17-åringen

Utenlandsdrømmen

Før denne sesongen ble det også klart at Synne Jensen forlenger kontrakten med Vålerenga til 2022. Kun 25 år gammel har angrepsspilleren rukket å spille i LSK Kvinner, Kolbotn, Wolfsburg, Stabæk, Røa og Vålerenga.

For 25 åringen har det vært viktig å søke nye utfordringer for å ta det neste steget, og kun 19 år gammel signerte hun for Wolfsburg – som på den tiden var ansett som verdens beste lag. Men grunnet lite spilletid i den tyske storklubben, valgte hun til slutt å returnere til Norge da hun signerte for Stabæk.

Likevel ser hun tilbake på tiden i Wolfsburg med gode minner.

– Det var først og fremst utrolig kult og stort at jeg skulle til en så stor klubb. Det var drømmen å spille i utlandet og sånn sett var det en drøm som gikk i oppfyllelse. Jeg var ganske ung og gikk for det, men herlighet, det var en kjempebra treningshverdag og jeg lærte masse. Og selv om jeg ikke fikk veldig mye spilletid og at du må være tålmodig i en så stor klubb, er det litt vanskelig å stå i det noen ganger også.

– Det var første gang jeg flyttet hjemmefra og bodde alene. Jeg angrer selvfølgelig ikke, og jeg lærte mye både på og utenfor banen.

Jensen ble etter hvert lånt ut til Stabæk for å få mer spilletid. Treningshverdagen var god, sier hun, men kampene hun spilte for andrelaget bestod av et dårligere nivå enn spill i Toppserien. Selv trengte hun å spille kamper igjen på et høyt nivå til tross for at treningshverdagen var god. Til slutt ble også låneavtalen med Stabæk gjort permanent.

I Wolfsburg fikk hun oppleve fasiliteter og en profesjonalitet på det aller høyeste nivået, men også i Vålerenga har de nå kommet langt på veien. Det innebærer blant annet at samtlige treninger og hjemmekamper spilles på herrelagets stadion, Intility Arena – hvor hun stortrives å spille.

– Jeg skal passe på hva jeg sier, men det er nok et finere stadion enn det Wolfsburg har. Jeg synes Intility er kjempefin, og jeg vil ikke si at Vålerenga står noe tilbake for Wolfsburg sine fasiliteter nå, smiler hun.

– Er det en spesiell klubb du vil trekke fram i løpet av din karriere som har hatt ekstra stor betydning?

– Alle har vært bra på hver sin måte, men Røa står nok tydeligst i minne. Jeg hadde en god sesong der, og jeg hadde det veldig gøy det året. Når jeg tenker tilbake på tiden i Røa, var det veldig morsomt å spille fotball den sesongen.

– Hvorfor var det så gøy å spille for Røa?

– Det er en veldig god treningskultur, og det er flinke folk med stort fokus på lagmiljø og slike ting. Jeg har ikke noe å utsette på de andre klubbene, men det er kanskje ekstra fokus på det i Røa.

– Stort å få spille på landslaget

Om et drøyt år venter også EM i England der Norge er blant 16 kvalifiserte lag for mesterskapet. For Synne Jensen har det blitt 24 A-landslagskamper siden debuten mot New Zealand i 2014. Etter å ha blitt utelatt tidligere, drømmer 25-åringen nå om å få være med i sitt første mesterskap.

– Det er klart man ønsker det, det er stort å få spille på landslaget. Jeg debuterte vel da jeg var 18 og har vært veldig mye inn og ut siden den gang. Jeg har vært med på mange samlinger tidligere, men ikke endt opp med å bli tatt ut, og det har selvfølgelig vært kjedelig.

– Jeg vet selvfølgelig at det er et mesterskap der fremme som frister, men for meg er det viktig å ha fokus på hverdagen i klubb og prestere godt der. Så får man bare ta det litt som det kommer.

Hun håper at spill i en annen posisjon for klubblaget ikke skal gjøre henne mindre aktuell som spiss på landslaget.

– Nei, jeg tenker ikke så mye på det. Hvis jeg gjør det bra nok uansett posisjon, så kan man ikke la være.

* Vålerenga serieåpner hjemme mot Avaldsnes 22. mai klokken 17:00 på NRK1.