Rosenborg-spilleren opplever å bli baksnakket som datteren til treneren

Men for Emilie Lein har det ofte vært slik.

I dette intervjuet med Norske Fotballkvinner forteller hun om hvordan hun opplever å bli baksnakket som trenerens datter, hvordan hun føler på presset for å prestere når hun først får muligheten og at far-datter-forholdet har både positive og negative sider.

Hun er lei av å bli omtalt som «TikTok-stjerna» eller datteren til treneren av kommentatorer og folk på tribunen. Hun skulle ønske fokuset lå på Emilie Lein.

Sammen flyttet pappa Steinar og Emilie til Trondheim i 2019 for å følge fotballdrømmen. Steinar Lein hadde blitt tilbudt trenerjobben i Trondheims-Ørn, mens Emilie Lein ble en del av U20-laget.

De forlot begge Haugar og Haugesund der situasjonen var slik den er i dag i Rosenborg: Med en datter som spiller og far som trener.

Ville hjem igjen

Hun forteller at det var en tøff overgang i starten og at hun tidlig ønsket å flytte tilbake. Emilie Lein forlot vennene sine og bodde nærmest på Koteng Arena sammen med faren. Dagene var lange. Og til slutt fikk et eget rom kalt «Lein-rommet».

Men hun fant seg likevel ganske raskt til rette, mye takket være Emilie Joramo og Rugile Rulyte, som hun går med på samme skole med og i dag er lagvenninner sammen med i Rosenborg drøyt tre år senere.

Les også: Ønsket ny rolle for å ta nye steg. Nå får Woldvik ønsket oppfylt

Hun innrømmer at hun kjenner på presset over å ha egen far som trener, og etter kampen mot Hammarby på Marbella var det en tydelig knust midtbanespiller som gikk av banen etter kampslutt. Etter at Rosenborg hadde imponert og vunnet 3-1.

– Dette kan være en av baksidene. Jeg er kanskje litt mer kritisk til meg selv og vil prestere. Uansett om jeg får to minutter eller en omgang vil jeg at alt skal bli gjort perfekt. Jeg vet at folk har noe de ønsker å si, noe de egentlig ikke har noe med å gjøre. Men folk er folk. Fra tidlig alder har vi funnet ut at vi må skille mellom far og trener fordi folk alltid finner noe de vil ta oss på, sier hun.

– Men hjemme har det vært veldig kjekt å ha treneren sin rett ved siden av, hvor vi diskuterer og ser mye klipp fra treningene, fortsetter hun.

Fryst ut

Da Steinar Lein ble trener for henne i Haugar, startet problemene smått å oppstå.

– Det var foreldre som ble sure på meg fordi faren min hadde valgt meg foran dattera deres. Men jeg har ingenting med det å gjøre. Jeg og pappa har alltid hatt et profesjonelt forhold hvor han er Steinar på trening og pappa hjemme, sier hun og utdyper:

– Han stiller høyere krav til meg. Når jeg først får sjansen, er det fordi jeg virkelig fortjener det. Han venter et hakk lenger før han lar meg få sjansen fordi folk hele tiden skal henge seg opp i valgene. Jeg vet at det pusher meg ekstra og at når jeg får sjansen, har jeg fortjent det. Jeg må bare se bort fra det og heller tenke på egen utvikling og prestasjon.

– Da jeg ble tatt opp på damelaget til Haugar, begynte foreldrene som hadde vært glad i meg tidligere å fryse meg ut. Det var også litt av grunnen til at jeg ville flytte, forholdene i Haugesund var ikke helt slik jeg ville ha det. Det var folk som ikke unnet meg suksess.

Lein forteller at moren stadig også får høre nedverdigende kommentater når hun er på tribunen, men at hun selv ikke får høre det direkte.

– Er det folk som mener at du er i Rosenborg bare på grunn av faren din også?

– Det kan godt være. Jeg ble raskt flyttet fra U20 til A-laget – og jeg vet at det har vært reaksjoner på U20-laget jeg var på. Det var reaksjoner på at jeg var med på treningsleir, det var folk som ikke syntes at det var kult at jeg hadde fått muligheten. Da la jeg ut et Instagram-innlegg med «snake season came early this year» og la det deretter fra meg, svarer Lein.

Les også: Hegerberg i gledesrus etter comebacket – vil til EM

– Spilletid er en bonus

Nå ser hun fremover og håper på mer spilletid i sesongen som kommer. Fortsatt venter hun på å få muligheten fra start i Toppserien, hun startet bare cupkampen mot Byåsen forrige sesong. Men uten at hun blir i dårlig humør av den grunn.

– Jeg har fokus på at jeg er 19 år og tenker på utviklingen. Det er utrolig gode spillere i Rosenborg med masse erfaring som jeg har lyst til å ta med meg. Jeg ser på spilletiden som en bonus. Først og fremst heier jeg på lagvenninne mine som får sjansen fra start eller kommer innpå, jeg er alltid glad på andre sine vegne. Hvis jeg får noen minutter er jeg evig takknemlig og skal gjøre alt ut av minuttene. Så får jeg kanskje flere minutter neste gang.

– Det er ikke alle som er slik…

– Nei, kanskje ikke, men jeg kommer ingen vei med å håpe at noen gjør det dårlig eller mislykkes. Jeg vil at laget skal vinne og at de får en god opplevelse. Det er konkurrenter, men om de får spilletid, er jeg glad for at de får sjansen. Den gangen jeg får sjansen håper jeg at de tenker det samme og at de ikke vil ha meg skadet. Det er kanskje en av egenskapene jeg verdsetter høyest og som andre også verdsetter, svarer Lein.

Og fortsetter:

– Jeg har fått inntrykk av at de vil satse på meg i år. Jeg må ikke ha mange minutter for å være fornøyd, men håper selvsagt på det. Hvis ikke skal jeg bare gjøre det beste ut av situasjonen og etter hvert bli så god at de ikke kan la meg bli sittende på benken. Nå er det helt fair, det er gode spillere som spiller og jeg må gjøre meg fortjent til å spille, sier Lein midtbanespilleren.

I sommer er hun endelig ferdig med videregående og klar for å ta en pause fra all skolegang. Det håper hun vil gjøre at hun tar ytterligere steg som fotballspiller. Og at hun kanskje en dag får oppfylt drømmen om spill i utlandet.

– Men nå ønsker jeg at Norge skal fortsette den positive utviklingen og at vi kan leve av fotballen her også – at de beste spillerne slipper å dra ut, men at heller det blir attraktivt for utenlandske spillere å komme hit. Jeg har lyst til at nivået blir så høyt at flere kommer på kamp og at flere blir satset på slik at unge ser at de kan bli så gode de vil, også i Norge.

Les også: Dette svarer Blakstad om prislappen, spilletiden og Manchester City-overgangen